Fakta om seksuelle overgrep

Hyppighet

Sæthre og Holte: Totalt 19% kvinner, 14% menn Alvorlig: 14% kvinner, 9% menn
Folkehelsa, (1994): Totalt: 13% kvinner, 7% menn Alvorlig: 9% kvinner, 5% menn
E.K. Normann: 5% opplever (før de er 18 år) gjentatte, alvorlige seksuelle overgrep
Finkelhor, (USA 1979): 19% kvinner, 9% menn. 1985: 27% kvinner, 16% menn

Omfang
Hver 5. kvinne og hver 10. mann har opplevd seksuelle overgrep før fylte 18 år
5% er utsatt for gjentatte, alvorlige overgrep.
Størstedelen av overgrepene er begått av en som barnet/ungdommen kjenner.
Overgrepene kan vare fra ett overgrep til gjentatte overgrep over mange år.
Gjennomsnittlig varer et overgrep i 5 år.
Ca 80% av overgrep begås av menn.
Ca 20% av overgrep begås av kvinner.

NB! Mye ulikt tallmateriale. Grunn: metodologiske ulikheter og bruk av ulike definisjoner i de forskjellige undersøkelsene.

Finkelhor (1994): overgrep kvinner 7% - 36%/ overgrep menn 3% - 29%.
Sætre (1997): 10-20% kvinner/ 5-10% menn i vestlige verden utsatt for overgrep før fylte 18 år. Tallene inkluderer: blotting, posering, filming, forslag/krav om seksuelle ytelser, nesten-voldtekter, beføling, masturbere, samleielignende forhold.
Schei, Muus, Bendixen (1994) Grove seksuelle overgrep: 5% kvinner/ 1% menn før fylte 18 år.
NOVA (2007)22 prosent av jentene og åtte prosent av guttene oppga at de var blitt utsatt for et mildt seksuelt overgrep. 15 prosent av jentene og sju prosent av guttene oppga å ha opplevd alvorlige seksuelle krenkelser.
Folkehelsa Rapport om voldsutsatt ungdom i Norge - resultater fra helseundersøkelser fra 6 fylker (2007:8).

Mørketall mht seksuelle overgrep er sannsynligvis høye. Mange forteller ikke før de blir spurt f.eks i forbindelse med spørreundersøkelser. (Finkelhor m.fl. 1990 - Elliot 1993) Amerikanske studier: 6-12% av overgrep som avsløres blir rapportert til myndighetene (Svedin 1999).

I Norge er det gjort to store omfangsundersøkelser om forekomsten av seksuelle overgrep i befolkningen.
Sætre, Marianne, Holter, Harriet og Jebsen, Ellen (1986): Tvang til seksualitet. En undersøkelse av seksuelle overgrep mot barn, Cappelen, Otta Tambs, Kristian (1994): Undersøkelse av seksuelle overgrep mot barn, Folkehelsa, Statens Institutt for Folkehelse, Seksjon for epidemiologi, Avdeling for samfunnsmedisin.
NOVA (2007) Vold å overgrep mot barn og unge.

De siste årene er det gjort flere mindre undersøkelser. For en nærmere oversikt over disse og hvilke definisjoner og tallmaterialer de kommer frem til, finnes det en oversikt over dette i vedlegg til Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn (2005-2009) utgitt av Barne- og familiedepartementet i 2005 (publikasjonskode Q-1085).

Hvem forgriper seg på barn?
Far, mor, stefar, stemor, besteforeldre, søsken, læreren, treneren, speiderlederen, naboen, venn av familien, ”fremmede" menn eller kvinner.

Svensk undersøkelse:
Menn sto for 70-80% av overgrepene. Ca 20-30% begås av kvinner.
37% av overgrepene er gjort av familiemedlemmer.
Sætre, Holter og Jebsen (1986) Kvinner sto for 20% av overgrep mot gutter og 6% av overgrep mot jenter.
Flere barn blir utsatt for såkalte ”kjærlige overgrep"

Definisjoner på overgrep

Incest
Seksuelt samkvem mellom barn og dets biologiske foreldre/besteforeldre/oldeforeldre.

Søskenincest
Overgrep mellom søsken, adoptivsøsken, stesøsken, fostersøsken.

Utvidet incestbegrep
Inkluderer alle som har en foreldrerolle eller lignende omsorgsrolle i forhold til barnet. Definisjon av seksuelle overgrep mot barn inneholder både psykologiske og juridiske implikasjoner. Dette får konsekvenser for forekomst som framkommer i ulike undersøkelser og statistikker. Forskere bruker ulike definisjoner. Hjelpepersonell må forholde seg til både juridiske (se under) og psykologiske definisjoner.

Juridisk definisjon (framgår av straffelovens kap. 19 om seksuallovbrudd)
Utuktig atferd
Blotting, vise pornografi o.l.
Utuktig handling
Seksuell berøring av den utsatte eller at den utsatte må berøre overgriper seksuelt
Utuktig omgang
Onanering av kjønnsorganer, samleie o.l.

Stafferammer gjenspeiler en tankegang som graderer overgrep først og fremst i forhold til fysiske eller ytre kjennetegn.

For øvrig i loven
Om overgrep begått av personer i følgende relasjonelle forhold til barnet:

i slekt med
har myndighet over
fremmed

også lagt vekt på:

momenter av vold, tvang eller trusler eller at barnet lures

Seksuell lavalder: 16 år.
Straffeskjerpende om barnet er under 14 år.

Definisjon av et seksuelt overgrep:

Fysisk eller psykisk utnytting av barn og unges seksuelle integritet, begått av en tillitsperson, eller person som har et avhengighetsforhold til.
Å bli fratatt kontrollen over egen kropp.
Å bli fratatt kontrollen, og troen på egne følelser og verdier. Samarbeidet mellom "hode" og "kropp" er brutt. De lever hvert sitt liv.

Barn i risikosonen for overgrep
(ALLE barn kan bli utsatt for overgrep)

Funksjonshemmede barn (Kvam 1995) 2-3 ganger mer utsatt enn andre barn. Grunn: overgripere søker til disse barna fordi barna er sårbare, mindre risiko for å bli oppdaget (grunnet kommunikasjonsvansker, bevegelseshemming , psykisk utviklingshemning, mangel på oversikt, mindre i stand til å beskytte seg. Barna må forholde seg til stort antall hjelpere, derfor større sjanse for å treffe på en overgriper. Se rapport fra Redd Barna ”Dobbel risiko”.

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktningbarn.
Barn der foreldre ikke klarer å prioritere barnas behov/beskytte dem tilstrekkelig:
Barn av rusmisbrukere
Barn av foreldre med alvorlige psykiske lidelser
Barn i voldelige familierBarn med mangelfull tilknytning til foreldre
Barn av mødre som er misbrukt i barndommen (Oats mfl 1998, McCloskey og Bailey 2000).

Man vil oftere se grenseoverskridende atferd fra foreldre i slike familier (Killèn 1999)Mange av disse barna har foreldre som ikke klarer å prioritere barnas behov og beskytte dem tilstrekkelig. Betyr ikke nødvendigvis at foreldre forgriper seg, men manglende beskyttelse kan gjøre barna mer sårbare for overgrep fra andre. I slike familier vil man relativt hyppig se grenseoverskridende atfred fra foreldre også på det seksuelle området.

Påvist sammenheng mellom omsorgssvikt og søskenincest.

Jenter 1 ½ - 3 ganger mer utsatt enn gutter. Jenter mer utsatt for intrafamiliæreovergrep (30-50%) (Finkelhor 1994).

Dels betydelig økt forekomst blant:

(NB også andre faktorer enn overgrep kan også spille en rolle)

Psykiatriske pasienter (Wurr og Patridge 1995) og svingdørspasienter, særlig kvinnelige kronikere (Boe, Borchgrevink og Christie 1991, Rypdal 1999) forhøyet forekomst av seksuelle overgrep i oppvekst
Betydelig økt forekomst hos prostituerte og stoffmisbrukere (Tjersland 1995, Borchgrevink og Christie 1991)
Økt forekomst blant innsatte i fengsel (Mason m.fl. 1998, Fondacard m.fl. 1999)
Unge overgripere (Watkinsog Bentowim 1992, Bentowim 1999)
Mødre til incestutsatte barn (Tamraz 1995)

Overgrep mot gutter
Det er 1,5-3 ganger så vanlig med overgrep mot jenter (Finkelhor 1994, sammenstilling av 21 internasjonale undersøkelser).

Flest overgrep mot gutter er begått av menn/andre gutter. Hvert 5. overgrep er begått av en kvinne/jente. Gutter er mer utsatt for overgrep utenfor familien. Gutter mer utsatt for analt samleie. Gutter opplever mer fysisk mishandling under overgrepene.

Skader og seinvirkninger spesielt hos gutter
Små forskjeller, men gutter større tendens til aggressivitet/tvinge seg på andre barn med seksuelle handlinger (Watkins og Bentovim 1992).
Utvikler oftere tvangspreget seksualitet (sterk mastrubering og overdreven interesse for sex)
Overmaskulinisering
Forvirring i forhold til seksuell identitet
Antisosial personlighetsforstyrrelse
Stor skam
Sterk homofobi
Ofte angst i forbindelse med fysisk berøring

Mulige konsekvenser for voksne som har vært utsatt barn

Utrygghet
Manglende tillitt til mennesker
Liten tro på egen evne til å mestre
Må ha kontroll og uforutsigbarhet

Kroppslige problem
Muskelspenninger, spesielt i mage, underliv og kjeve
Underlivsproblem
Energitap
Dårlig immunforsvar
Selvskading
Spiseforstyrrelser

Psykiske vansker
Lavt selvbilde
Vanskelig forhold til egen kropp
Vanskelig å grensesette ved sinne og selvoppofrelse
Skam og skyldfølelse
Dissosiasjon
Rastløshet og konsentrasjonsproblemer
Hukommelse problem
Depresjon, angst og sosial angst
Mareritt
Følelse av å være annerledes
Identitetsforvirring
Seksuelle problemer

Senvirkninger
Man kan ikke skille mellom alvorlige og mindre alvorlige overgrep uteklukkende ut fra handling; det må også tas hensyn til relasjon mellom overgriper og offer, antall krenkelser og krenkere, aldre osv. Komplisert bilde der skadevirkninger er avhengig av langt flere forhold enn den faktiske handling barnet har vært utsatt for (Sætre 1997).

Senvirkninger avhenger av mange faktorer:

aldre ved overgrepstidspunkt
overgrepets utstrekning i tid
tidligere erfaringer
familieforhold generelt
hvem og hvor mange er overgriper
bruk av vold/trusler
overgrepets art
omfang hjelp og støtte i forbindelse m avdekking

Vanlige senvirkninger:

sterk skyld og skam
negativt selvbilde
sviktende tillit til andre
isolasjon
seksuelle problemer
føle seg pervers
redd for å bli gal
stort kontrollbehov
problemer m opplevelse av egen kjønnsrolle
smertetilstander
psykosomatiske tilstander
angst (fobier, pusteproblemer, kvalme, redsel for å gå til lege/tannlege)
problemer med nærhet
selvskading
depresjon
problemer med mat/spiseforstyrrelser
hallusinasjoner
søvnvansker
følelse av å være skitten, ekkel, ødelagt
bagatellisering av overgrep
problemer med å sette grenser
selvdestruktiv atferd
suicidalitet
ønske om å forsvinne
tendens til å bli offer på nytt
utvikling av overgrepsatferd og en aggressiv, konfliktskapende væremåte
posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
dissosiative lidelser

PTSD (Post Traumatic Stress Disorder)
4 hovedelementer
gjenopplevelse av traume (i form av påtrengende minner, bilder, flashback)
unngåelsesatferd (prøve å unngå alt som minner om traumet)
nummenhet og depresjonhyperaktivering (irritabilitet, eksplosivt sinne, være i beredskap, konsentrasjonsvansker, søvnvansker)

Voksne som har opplevd traume i oppvekst er mer mottagelige for PTSD etter traumatisk opplevelse i voksen alder (Putam 1997, Shalev og Bargai 1999).

Dissosiasjon (oppsplitting)
3 mulige funksjoner (iflg Putam)
automatisering av atferd
utskillelse og isolering av informasjon og affekt
endring av identitet og fremmedgjøring av selvet

Individet beskytter seg mot å bli overveldet og ødelagt av uhåndterlig og ekstremt smertefulle opplevelser (psykiske og fysiske).
Mestring
20-44% av utsatte barn har ikke symptomer eller tilpasningsvansker i voksne alder (div forskere).

RECILIENCE = mestring/lindring/motstandsdyktighet.

Litt om recilience:
Anne Borge (2003) skriver at mer enn en tredjedel av barn klarer seg bra til tross forde vanskeligste oppvekstvilkår. Hun påpeker at kunnskap om hvorfor disse barnaklarer seg så godt, kan legge grunnlag for mer effektiv, helsebringende og riktig hjelptil alle de barna som ikke klarer seg. Å rette fokus mot sunn utvikling under risiko,kalles resiliens. Resiliens er et fornorsket begrep av det engelske ordet ”recilience” og betyr tilfredsstillende psykososial fungering til tross for opplevelse av en relativt storrisiko. Det handler om normal fungering under unormale forhold, om positiv mestring. (Sjue 2004)

Skyldes (iflg Heller m.fl. 1999)
gode kognitive og atferdsmessige ferdigheter
indre forankret kontrollevne til å legge skyld på overgrep utenfor seg selv
selvkontroll
fleksibilitet mht å slappe av på selvkontroll når det er på sin plass
mestring, kreativitet, kontinuitet og fellesskap er viktige beskyttelsesfaktorer (Waaktaar og Christie 2000)
varm og støttende relasjon mellom barn og minst en av foreldrene ELLER tilsvarenderelasjon til annen voksen
strukturert skolehverdag og deltagelse i fritidsinteresse eller andre former for positivt fellesskap (Heller m.fl. 1999)

Hvordan kan livet arte seg etterpå?
For noen kan følgene av å oppleve seksuelle overgrep føre til individuelle vanskeligheter i livet. Her er noen undersøkelser som bekrefter dette:

76-86% av de som har vært til behandling ved Tyrilistiftelsen har vært utsatt for overgrep, Tyrilistiftelsen
56% av de kvinnene som behandles for psykiske vansker i sykehusene har vært utsatt for overgrep. Helsediretoratet
50% av de som har spiseforstyrrelser har vært utsatt for overgrep; NOU 1998, Straff og erstatning
45% av de kvinnene som utvikler et alkoholproblem har vært utsatt for overgrep. NOU 1998, Straff og erstatning

20-44% ved seksuelle overgrep i barndommen synes ikke å ha symptomer, tilpasnings- eller psykiske vansker som voksen.

Bearbeiding nytter
Hvis et overgrep har hatt konsekvenser for en person, så vet vi at mange har god nytte av å bearbeide sine opplevelser. Incest-sentrene er til for at det skal skapes et rom for den utsatte til å bearbeide vanskelige ting som knytter seg til overgrep. Oversikt over incest-sentrene finner du øverst til venstre i menyen.

Seksuelle overgrep