Erstatning etter overgrep

Juridisker linker:
Voldsoffererstatning
Jurk
Bistandsadvokat
Advokaten hjelper deg
Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre
Info fra Stine Sofies Stiftelse
Tips KRIPOS

1. Innledning
Den som har vært utsatt for seksuelle overgrep er ofte påført skader/tap som man ønsker erstattet. Hensikten med denne artikkelen er å gi en kortfattet oversikt over noen av de mest sentrale momentene mht. erstatning og rett til gratis advokathjelp i denne type saker.

2. Hvem kan erstatningskravet rettes mot?

2.1. Erstatningskrav mot gjerningsperson(ene)

2.1.1. Erstatningskrav mot gjerningspersonen(e) i forbindelse med straffesak
I tilfelle straffesak for domstolene kan de(n) fornærmede/skadelidte fremme erstatningskrav mot overgriper(ne) i forbindelse med selve straffesaken (slike krav som tas med i straffesaker kalles ofte for ”borgerlige rettskrav”). Det er svært vanlig å ta med fornærmedes/skadelidtes erstatningskrav i straffesaker.

Den som har vært utsatt for seksuelle overgrep har normalt rett til bistandsadvokat, se pkt. 5.1 nedenfor. Bistandsadvokaten vil på vegne av fornærmede/skadelidte fremme, og prosedere, erstatningskravene (skulle man velge ikke ha bistandsadvokat vil påtalemyndigheten kunne fremsette erstatningskravet for fornærmede/skadelidte). 

2.1.2. Erstatningskrav mot gjerningsperson(ene) i sivil sak
Fornærmede/skadelidte kan selv føre sivil rettssak for domstolene, og i denne forbindelse fremme erstatningskrav mot overgriper(ne). Også i disse sakene vil fornærmede/skadelidte vanligvis ha rett til gratis advokathjelp. Det er forholdsvis sjeldent at det føres sivile saker mot overgripere. Mange fornærmede/skadelidte finner det vanskelig å føre sivil sak for domstol, og mange velger i stedet å fremme erstatningskrav enten i forbindelse med straffesak (som nevnt ovenfor) eller mot Kontoret for voldsofre. 

2.2. Erstatningskrav mot Kontoret for voldsoffererstatning
Voldsoffererstatning er erstatning som ytes av staten til skadelidte etter visse voldshandlinger, herunder ved seksuelle overgrep mv. 

Den som har vært utsatt for seksuelle overgrep kan fremme erstatningskrav mot Kontoret for voldsoffererstatning. Dette kan gjøres selv om straffesaken/politisaken er henlagt, eller man ikke vet hvem overgriper(ne) er. Det er ikke vanskelig å kreve voldsoffererstatning. Man må fylle ut et spesielt skjema, som blant annet kan lastes ned på internett. Dersom man er tilkjent erstatning i straffesak kan man be om at Kontoret for voldsoffererstatning utbetaler beløpet, så slipper man å måtte forholde seg til overgriper(ne).

Krav om voldsoffererstatning sendes til:

Kontoret for voldsoffererstatning
Postboks 253
9951 Vardø
Tlf: 78 98 95 00
E-post: post@voldsoffererstatning.no
www.voldsoffererstatning.no

2.3. Billighetserstatning
Billighetserstatning er en offentlig erstatningsordning basert på rimelighetsbetraktninger. 

Billighetserstatning er Stortingets egen erstatningsordning. Ordningen er ikke lovregulert, men følger av lang Stortingspraksis. Hensikten er bl.a. at Stortinget skal reparere urimelige utslag for enkeltmennesker.

Søknaden sendes til:

Justissekretariatene
Postboks 8027 Dep
0030 Oslo
E-post: post@justissekretariatene.no
Telefon sentralbord: 22 99 13 25
Man finner mer informasjon om billighetserstatning på: www.justissekretariatene.no

2.4. Forsikringsselskap
Den som har vært utsatt for seksuelle overgrep utenfor eget hjem bør undersøke om man har forsikringsdekninger (som for eksempel en reiseforsikring) som eventuelle kan komme til anvendelse. Dette kan man  få undersøkt ved å ta en telefon, eller sende en e-mail, til aktuelle forsikringsselskap.

3. Erstatningsvilkårene

3.1. Erstatningsvilkår erstatningskrav straffesak/sivil sak

3.1.1. Skade/tap/krenkelse
Skade/tap/krenkelse er selve grunnlaget for erstatningssaken, da formålet i erstatningssaker er nettopp å få ”reparert” den skade/det tap/den krenkelse man er påført. Utgangspunktet er at fornærmede/skadelidte kun kan kreve erstattet sine økonomiske tap. I tillegg kan man i saker som gjelder seksuelle overgrep også kreve oppreisning(serstatning) og menerstatning. De som har vært utsatt for seksuelle overgrep er påført krenkelser og svært ofte personskader/tap.

3.1.2. Ansvarsgrunnlag
Det må foreligge et rettslig grunnlag for å kunne kreve erstatning. Et slikt grunnlag er det såkalte culpaansvar (skyldansvar), altså ansvar som følge av at man handlet med forsett/vilje eller uaktsomt/uforsvarlig. Dette vil være tilfelle for de aller fleste seksuelle overgrep.

3.1.3. Påregnelig årsakssammenheng
Videre er det et krav om at det foreligger en sammenheng/forbindelse mellom hendelsen/overgrepet og skadene/tapene. Skadene/tapene må være forårsaket av overgrepene, og ikke av andre forhold. Årsakssammenhengen være påregnelig (adekvat), hvilket betyr at denne sammenhengen ikke må være for fjern (skaden/tapet må altså anses som en påregnelig/- sannsynlig følge av overgrepet).

3.2. Erstatningsvilkår erstatningskrav Kontoret for voldsoffererstatning
Det er flere vilkår som må være oppfylte for å få voldsoffererstatning. Det må søkes på et spesielt skjema, man må være påført fysisk og/eller psykisk personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet/helsen/friheten, voldshandlingen(e) må som hovedregel ha skjedd i Norge (selv om de i enkelte tilfeller kan gjøres unntak) mv. Disse vilkår volder ofte ikke så store problemer når det gjelder seksuelle overgrep her i landet.
Det er imidlertid to vilkår som står spesielt sentralt, og som det er viktig å følge opp ekstra nøye. 
Det ene sentrale vilkåret er at forholdet/overgrepet må være meldt til politiet. For overgrep som har funnet sted før 1. januar 2008 er det også et krav om at overgrepet er meldt raskt/innen kort tid til politiet med begjæring om straff som ikke senere er trukket tilbake (i visse tilfeller gjøres unntak fra tidskravet, blant annet i enkelte saker som gjelder seksuelle overgrep mot mindreårige eller hvor overgriper er en nærstående). For overgrep etter dette tidspunkt er det tilstrekkelig at saken er meldt politiet. 
Det andre sentrale vilkår er at det må foreligge tilstrekkelig med bevis/dokumentasjon for det aktuelle seksuelle overgrep (det må foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at fornærmede har vært utsatt for aktuelle handling). Det er derfor meget viktig å sikre bevis i slike saker.

3.3. Vilkårene for å få billighetserstatning
For å få billighetserstatning kreves normalt at - søkeren må ha kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre i samme situasjon – for eksempel ha vært utsatt for seksuelle overgrep,og/eller- at det offentlige er å bebreide. for eksempel hvor offentlig organ har hatt kunnskap om seksuelle overgrep og ikke grepet inn
Billighetserstatning gis bare hvor fornærmede/skadelidte ikke kan få erstattet tapet på annen måte (f.eks. ved erstatning, trygd eller forsikring).
Det er enkelt å søke om voldsoffererstatning. Det må sendes en skriftlig søknad (man kan også laste ned et skjema fra internett), hvor det redegjøres nærmere for hvorfor man søker om billighetserstatning. Man bør redegjøre for aktuelle hendelser mv, samt oversende eventuelle bevis/dokumentasjon, samt vedlegge kopi av ligningsutskrift for de siste tre siste årene. 

3.4. Bevis/bevisbyrde
Den fornærmede/skadelidte får ikke automatisk erstatning. Det kreves at man (gjerne ved hjelp av advokat/bistandsadvokat) aktivt fremsetter et erstatningskrav, samt at man beviser/-dokumenterer at vilkårene er oppfylte. 
I og med at fornærmde/skadelidte har bevisbyrden er det meget viktig å huske på å ta vare på alle bevis i saken. (ta vare på brev/sms-er/e-mailer mv, ikke slette logger etc, fotografere eventuelle objektive/ytre skader osv)Voldshandlingen bør politianmeldes snarest mulig, skader bør dokumenteres ved journalføring hos lege/sykehus, det bør sikres navn til eventuelle vitner osv. I tillegg er det viktig å sikre dokumentasjon av tap, f.eks. ved å ta vare på kvitteringer ol.

3.5. Foreldelse
Krav om erstatning foreldes normalt tre år etter at skadelidte fikk, eller burde ha skaffet seg kunnskap om skaden og den ansvarlige. Det må vurderes konkret i hver enkelt sak når tidsfristen begynner å løpe. Det kan således være aktuelt å fremme erstatningskrav også i saker hvor overgrepene ligger langt tilbake i tid.
Når det gjelder søknad om voldsoffererstatning så må denne fremsettes enten før den ordinære foreldelsesfristen utløper, eller være fremsatt for Kontoret for voldsoffererstatning før skadevolderens eventuelle straffeansvar er foreldet etter reglene i straffeloven. Det er imidlertid viktig å være klar over at den forskriften som gjaldt før dagens lov ikke hadde noen foreldelsesbestemmelse, hvilket betyr at seksuelle overgrep som har funnet sted i perioden 1975 (når voldsoffererstatningsordningen trådte i kraft) – 1. juli 2001  ikke kan bli foreldet.

4. Erstatningspostene/hvilken erstatning kan kreves

4.1. Oppreisning(serstatning)
Det kan kreves oppreisning(serstatning) for ”tort og svie, og annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art”. Erstatningen skal erstatte ”fysiske smerter, angst og psykiske lidelser, plager og ulemper ellers, lengre sykehusopphold, hindringer i normal livsførsel med mer.” (lovhjemmel: skadeserstatningsloven § 3-5 jfr § 3-3).
Størrelsen på oppreisning(serstatning)en beror på en skjønnsmessig vurdering/rimelighets-vurdering, hvor sentrale momenter er handingens objektive grovhet, skadevolderens skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten/omfanget av de påførte skadevirkningene. I saker som gjelder seksuelle overgrep mot barn vil man i tillegg vurdere handlingens art, hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er et misbruk av slektskapsforhold/omsorgsforhold/avhengighetsforhold/tillitsforhold, og om handlingen er begått på en ”særlig smertefull eller krenkende måte”. Høyesterett har for visse overgrep, som for voldtektssaker, lagt til grunn en standardisert/normert - oppreisning(serstatning).

4.2. Påførte og fremtidige utgifter
Den som har hatt utgifter, eller får fremtidige utgifter, som følge av seksuelle overgrep mv, kan kreve dette erstattet (lovhjemmel: skadeserstatningsloven § 3-1).
En del utgifter dekkes helt eller delvis av NAV Trygd, og man bør kontakte sitt lokale NAV Trygd-kontor. Relevante relevante og nødvendige utgifter som ikke dekkes av NAV Trygd kan kreves erstattet av gjerningspersonen(e) mv.
Eksempler på utgifter som kan kreves erstattet er: egenandeler mht. lege o.l., medisiner, behandlingsutgifter, reiseutgifter osv. 

4.3. Påført og fremtidig inntektstap
Inntektstap kan kreves erstattet (lovhjemmel: skadeserstatningsloven § 3-1). 
Erstatning for inntektstap beregnes ved å sammenligne inntekt uten skadene/plagene, for så å trekke fra inntekt med skadene/plagene, justert for skatt mv. 
Selve beregningene foretas normalt ved hjelp av spesielle dataprogrammer. Erstatning for lidt inntektstap er skattepliktig, mens erstatning for tap av fremtidig inntekt normalt ikke skal beskattes. 

4.4. Menerstatning
Menerstatning er erstatning for ”varig og betydelig skade av medisinsk art”, hvor det blant annet tas hensyn til skadens medisinske art/størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse (lovhjemmel: skadeserstatningsloven § 3.2). 
Det kreves altså at skaden er varig (ikke livsvarig, men vanligvis kreves ca 8 – 10 års varighet eller lengre) og betydelig (den medisinske invaliditet normalt må være 15 % eller mer). 
Størrelsen på menerstatningen beregnes på grunnlag av den medisinske invaliditet (skadens omfang) og skadelidtes alder. 

4.5. Forsørgertapserstatning
Dersom ektefeller/samboere og/eller barn helt eller delvis ble forsørget av avdøde kan disse kreve forsørgertapserstatning. Det vil kunne foreligge forsørgelse selv om den etterlatte er i stand til å forsørge seg selv. Så lenge avdøde bidro til at den felles levestandard ble høyere enn gjenlevende kan makte å opprettholde alene, vil det normalt foreligge en delvis forsørgelse. Avdødes bidrag kan ha vært i form av egen inntekt eller i form av ytelser (arbeid) i hjemmet (herunder omsorg for barn). Ved erstatningsberegningen skal det vurderes både avdødes forsørgelse og den etterlattes muligheter for selv å bidra til sin egen forsørging. I tillegg ytes dekning av gravferd og eventuelle andre utgifter i anledning dødsfallet.

5. Rett til advokat

5.1. Bistandsadvokat
Den som har vært utsatt for seksuelle overgrep som voldtekt, incest o.l.har krav på bistands-advokat. En bistandsadvokat er en advokat oppnevnt av domstolene, og som har til oppgave å hjelpe fornærmede/skadelidte. Domstolene betaler for advokatens arbeid. 
Fornærmede/skadelidte i saker som gjelder voldtekt, incest o.l. har rett til bistandsadvokat (gratis advokatbistand) for å vurdere politianmeldelse, under politietterforskningen og i en eventuell straffesak mot gjerningsmannen. Bistandsadvokaten vil gi råd og veiledning, vil hjelpe med erstatningskrav/søke voldsoffererstatning mm. 

5.2. Fri rettshjelp

5.2.1. Fritt rettsråd

5.2.2. Fri sakførsel
Domstolene kan gi fri sakførsel, altså dekke advokatutgifter i forbindelse med rettssaker, i saker som gjelder voldsofres erstatningskrav mot gjerningspersonen(e). Dette kan være aktuelt for fornærmede/skadelidte i overgrepssaker. 

5.3. Forsikringer
I boligforsikringene/innboforsikringene er det ofte innbakt en rettshjelpsdekning som kan dekke utgifter til advokat i tilfelle tvister. Normalt er det en egenandel, og man må selv betale 20 % av det overskytende.

5.4. Kontoret for voldsoffererstatning/Erstatningsnemda for voldsofre
Dersom vilkårene for voldsoffererstatning er oppfylte kan Kontoret for voldsoffererstatning dekke utgiftene til advoktbistand i forbindelse med voldsoffererstatningssøknaden.

6. HUSKELISTE
Noen viktige momenter:

• Kontakt voldtektsmottak/legevakt for å sikre spor/bevis
• Anmeld overgrepet til politiet
• Ta vare på bevis
• Få hjelp av gratis bistandsadvokat

Utarbeidet og redigert av: Advokat Thomas Benestad
Advokatfirmaet Salomon Johansen AS