Seksuelle overgrep

Juridisk definisjon for seksuelle overgrep: 

Den juridiske definisjonen av seksuelle overgrep mot barn framgår av straffelovens kapittel 19 (Straffeloven - 2005 utg.) om seksualforbrytelser.  Det er en rekke egne bestemmelser for overgrep mot barn. Straffeloven forbyr:  

- seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd

- seksuell handling eller omgang med barn.

Seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd kan f eks være blotting, det å få et barn til å vise fram kjønnsorganet sitt eller forslag om sex. Med seksuell handling menes f eks beføling av bryster eller kjønnsorganer, mens seksuell omgang dreier seg om samleie eller samleielignende forhold som slikking og suging av kjønnsorgan.

Stafferammene forbundet med seksuell omgang er høyere enn for seksuell handling som i sin tur er høyere enn ved seksuell atferd. Den såkalte voldtektsparagrafen (strl § 192) vil i mange tilfeller ikke brytes i saker om seksuelle overgrep mot barn fordi det oftest ikke er ”nødvendig” for overgriperen å bruke vold eller trusler for å oppnå seksuell omgang. 

Sosialpsykologisk definisjon for seksuelle overgrep

Grunnleggende elementer i mange av de definisjonene som er satt fram i sosialfaglig, psykologisk og sosiologisk faglitteratur om seksuelle overgrep mot barn, har vært:

• Det er en handling som barnet ikke kan forstå, ikke er modent for og ikke kan gi informert samtykke til.

•  Handlingen krenker barnets integritet.

•  Den voksne utnytter barnets avhengighet og/eller egen maktposisjon.

•  Handlingen baserer seg primært på den voksnes behov.

•  Aktiviteten bryter med sosiale tabuer innenfor familien eller den aktuelle kulturen eller er ulovlig. 

Kilde: nkvts.no